Ansvar eller unnskyldning – hva gjør du?

Når jeg var 18 år gammel reiste jeg til USA som utvekslingselev. Min vertsfar, Tom, var ikke bare en fantastisk mann på generell basis, men han lærte meg også en veldig viktig ting:

Å ta ansvar for dine feilgrep er langt viktigere enn å ikke gjøre feil.

Jeg hadde vokst opp i et hjem med mye av den samme mentaliteten. Ærlighet, og å innrømme når vi hadde gjort noe galt, var verdsatt over å aldri gjøre noe galt. Jeg visste at jeg ville få mindre trøbbel dersom jeg var ærlig om ting enn dersom jeg forsøkte å skjule eller nekte for dem. Men å høre det samme i mitt andre hjem ga ekstra vekt til verdien av denne forståelsen.

Siden den gang har dette vært et av grunnprinsippene i hvordan jeg tilnærmer meg livet. Og som en bieffekt er det lite som frustrerer meg så mye som når andre mennesker ikke tar ansvar for sine feil.

Men dessverre gjelder dette for svært mange. Kanskje for de aller fleste. Vi lever nemlig i et samfunn hvor de med de beste unnskyldningene ofte får slippe unna. Enten det er latskap, dumhet eller ignoranse som gjør det, er det veldig mange som velger å se en annen vei dersom den som gjorde feilen bare har en god nok unnskyldning.

Det gir derfor mening for mange å bli flinke til å bortforklare ting. Dersom vi gjør det slipper vi jo å få kritikk fra andre. Det hjelper kanskje litt på samvittigheten. Eller kanskje til og med selvtilliten?

Kanskje. I øyeblikket. Men i lengden viser det seg altså at det er svært selvdestruktivt å ikke ta ansvar for våre egne feilgrep.

I forhold hvor en eller flere av partene nekter å ta ansvar når de gjør noe galt, ser vi at forakt og fiendlighet vokser. På arbeidsplasser hvor unnskyldninger og bortforklaringer dominerer ser vi at arbeidskulturen ofte preges av skyldfordeling og unnasluntring. I vennskap hvor unnskyldninger kommer oftere enn beklagelser, ser vi at sosiale spill og manipulering får større spillerom.

En stor del av å skape ærlige, støttende, solide og varig gode forhold er nettopp å ta ansvar for våre egne feilgrep. Uansett hva de er.

Å si, “beklager, det var min feil”, bidrar mer til et forhold enn tusen unnskyldninger for hvorfor man ikke kan klandres for det man gjorde.

Og de gangene hvor det faktisk ikke var vår feil, vil andre tro oss  langt oftere når de er vante til at vi tar ansvar for våre egne handlinger.

 

Forklaring versus unnskyldning.

Å forklare noe er å fortelle om årsakene til at vi gjorde det vi gjorde, uten at vi fraskriver oss personlig ansvar. Å gi en unnskyldning er å forklare hvorfor det som skjedde ikke var vår feil.

En forklaring er alltid greit, en unnskyldning er sjelden det. For selv om det ofte vil være eksterne årsaker som bidro til at vi gjorde vår feil, betyr det ikke at det ikke var vår feil.

La oss se på et eksempel:

Per møtte ikke opp til en avtalt middag med sin kjæreste Pia uten å si ifra, og Pia er sint og skuffet. Når de snakker sammen neste gang føler Per at han vil at Pia skal vite hvorfor han ikke dukket opp. Han har nå to alternativer. Han kan forklare hva som skjedde og samtidig ta ansvar for sine handlinger, eller han kan forsøke å skylde på noe annet enn seg selv for sitt feilgrep.

 

Forklaringen:

“Jeg mener ikke å unnskylde min oppførsel, men jeg vil du skal vite hvorfor jeg ikke dukket opp. Jeg ble oversvømt av nye oppgaver på jobb, og det ledet til at jeg ikke fulgte godt nok med på tiden og glemte av hele middagen. Jeg burde fulgt bedre med, og jeg burde i det aller minste ringt deg. Jeg er lei meg for at jeg ikke gjorde noen av de delene.”

 

Unnskyldningen:

“Sjefen ga meg en hel haug med nye oppgaver på jobb, og jeg kunne ikke forlate før jeg var ferdig. Hadde det ikke vært for at han distraherte meg og tvang meg til å jobbe sent hadde jeg jo selvsagt kommet, men jeg kunne ikke noe for det denne gang.”

 

Jeg håper dette er åpenbart for deg. Jeg håper dette høres ut som et råd om noe du allerede vet. Og jeg håper at du begynner å gjøre dette enda oftere heretter.

Bli flink til å beklage når du gjør feil. Ikke forsøk å late som om ingenting har skjedd. Ikke skyld på noe annet. Og om du føler at det er viktig at den andre vet hvorfor det skjedde, sørg for at du gir en forklaring – og ikke en unnskyldning.

Dette vil gjøre deg til en enda bedre kollega, venn eller partner, og det vil oppfordre andre rundt deg til å følge ditt gode eksempel.

 

Lykke til!

Torkel
Torkel Guttormsen er lektor i psykologi, med en mastergrad i pedagogikk. Han har jobbet som coach og foredragsholder siden 2009, skrevet hundrevis av artikler for nettsteder, aviser og magasiner, og publisert flere bøker. Torkel bor for tiden i Las Vegas, og savner freia melkesjokolade med smørbukk.
http://www.genuine-connections.com

Legg igjen en kommentar

Top