“Dersom alle vennene dine hoppet på havet, ville du også gjort det?”

Om du hadde en noenlunde lik barndom som meg, så spurte din mamma eller pappa deg en eller annen variant av det spørsmålet noen ganger. Det de nok ikke var klar over, er at svaret i virkeligheten ville vært “ja” oftere enn man skulle trodd.

Det finnes mye forskning som viser at vår oppførsel i stor grad styres av oppførselen til menneskene rundt oss.

En serie av eksperimenter som beviste dette, ble utført av forskerne Latané og Darley.

I disse eksperimentene ba de forsøkspersonene om å komme inn i et rom hvor de skulle fylle ut et spørreskjema. I dette rommet satt det alt fra ingen, til en, til to, til flere andre mennesker som var forsøkspersonene trodde var andre forsøkspersoner – men som i virkeligheten var skuespillere.

Mens forsøkspersonene fylte ut sine skjema, pumpet forskerne røyk inn i rommet gjennom ventilasjonsanlegget for å se hvordan de reagerte.

Når forsøkspersonene var alene, gikk de umiddelbart ut av rommet for å gi beskjed om røyken. Når forsøkspersonene hadde selskap av én skuespiller som ikke gjorde noe, valgte de i de fleste tilfeller også å forlate rommet. Men når det var to eller flere skuespillere i rommet som ikke gjorde noen tegn til å reagere på røyken, valgte den store majoriteten av forsøkspersonene også å ignorere den så godt de kunne.

Gruppetenking i praksis.

Vi mennesker er flokkdyr, og når vi er usikre på hva vi skal gjøre ser vi på hva andre gjør.

Denne enkle forståelsen påvirker for eksempel felt som markedsføring i stor grad. Ta for eksempel en titt på nesten hvilken som helst nettbutikk, og legg merke til hvor mye fokus og arbeid som er lagt ned i plassering av tilbakemeldinger fra deres kunder. Markedsførerne vet at dersom noen er i tvil om de skal kjøpe et produkt, så ser de på hva andre synes om produktet.

Men det er ikke bare i salg og markedsføring at denne kunnskapen er nyttig. Den kan også brukes for å øke din egen innflytelse i sosiale situasjoner. La oss ta et eksempel, så kan du selv komme opp med flere bruksområder for denne teknikken i ditt liv etterpå:

Si at du ønsker å få vennegruppen som du spiser middag sammen med til å være med ut for en øl etterpå, men du frykter at mange vil si nei. I stedet for å spørre hele gruppen når de er samlet rundt bordet, og gi nei-folket anledning til å skape gruppetenkingen, kan du være litt mer utspekulert.

Ved å først, diskret, spørre de du antar vil ha lyst til å dra ut, kan du mye lettere overtale nei-folket etterpå.

“Jeg, Frida, Ella og Jan tenkte vi skulle ta en øl etterpå, la oss alle ta en tur på baren?”

Denne setningen benytter seg av flokkdyreffekten i mye større grad enn å f.eks spørre: “Hvem vil være med på en øl etterpå?” Og vil sannsynligvis overtale de som er usikre på hva de vil til å være med.

Så, i hvilke andre områder av ditt liv kan du bruke denne effekten for å påvirke folks oppførsel og øke din innflytelse?