Har du noen gang hatt problemer med å forstå andres oppførsel? Ofte virker andres handlinger uforståelige for oss. Kanskje fordi de var noe helt annet enn hva vi hadde forventet, kanskje fordi vi aldri selv ville gjort det de gjorde, eller kanskje fordi vi rett og slett ikke skjønner hvordan de kunne gjort det de gjorde.

Men i denne artikkelen skal jeg dele et par ting med deg som både vil hjelpe deg forstå oppførsel bedre, og hjelpe deg til å bli flinkere til å lese og forstå mennesker generelt.

Men for å lykkes med dette, er det avgjørende at du er villig til å være så fordomsfri som overhodet mulig.

Legg fra deg fordommer og forventninger.

Når vi dømmer andre for deres oppførsel, blokkerer vi oss selv fra å kunne forstå den. Dette kommer av vår medfødte motvillighet til å se ting fra noen andres perspektiv, dersom vi allerede har bestemt oss for at den andre er et dårlig menneske på grunn av det de gjorde.

Jeg sier selvsagt ikke at du må akseptere oppførsel som du føler er uakseptabel. Men for å forstå hvorfor noen gjorde noe, og dermed både kunne unngå det i fremtiden og ha en mulighet for å rette på situasjonen, må du la være å dømme dem fra første sekund.

“Ingen er skurken i sin egen historie,” heter det. Så når vi forsøker å forstå andres oppførsel må vi først og fremst forstå at de mest sannsynlig ikke gjorde det de gjorde fordi de ville være en skurk.

Spør deg selv hvorfor.

Vi mennesker gjør ingenting uten at vi har en eller annen form for motivasjon for det. Så ved å forstå hva motivasjonen til den andre er, vil vi raskere forstå valgene som ledet til handlingen.

Vi ber barn om å gjøre dette hele tiden. Når et barn gjør noe som vi oppfatter som galt mot andre, ber vi dem alltid om å sette seg inn i den andres situasjon. “Hvordan ville du følt deg, dersom Thomas tok spiste godteriet ditt?”

Målet vårt er å hjelpe barnet utvikle en forståelse for andres opplevelser – altså empati. Men dette er også noe vi som voksne må gjøre, og vi må gjøre det uten forhåndsdømming. La oss ta et banalt eksempel for å sette dette på spissen:

Du bor sammen med Tore, og når du kommer hjem en ettermiddag ser du at Tore ikke bare har spist opp kakestykket du hadde spart til deg selv – men latt den skitne oppvasken stå på benken.

Dersom du nå forhåndsdømmer Tore for hans oppførsel, vil svarene på ditt “hvorfor” alltid være i tråd med denne fordømmingen.

Fordømmingen: “Tore har ingen respekt for mine eiendeler og er lat!”
Hvorfor: “Tore gjorde dette fordi han ikke respekterer meg og er lat!”

Uten den forhåndsdømmende konklusjonen, derimot, åpner det seg en rekke andre potensielle svar på hvorfor. Kanskje var Tore ikke klar over at kaken var din, og ville spare oppvasken til etter du hadde spist. Kanskje så Tore at kaken hadde fått mugg på seg, og kastet den ut. Kanskje spiste Tore kaken, innså at den var din og dro ut for å kjøpe mer, uten å gjøre oppvasken i håp om at han rakk tilbake før deg. Kanskje har Tore bursdag, og trodde kaken var en gave?

Du skjønner tegningen.

Nå kan det selvsagt hende at Tore bare er lat og uansvarlig. I så fall må vi utforske hva grunnene til at han føler at denne oppførselen er greit er.

Har vi, for eksempel, en tendens til å la Tore slippe unna med disse tingene, uten å gjøre det klart for han at dette ikke er greit for oss?

Det er kanskje litt klisjé, men kunsten av å sette oss inn i andres sko og analysere hele situasjonen fremfor bare vår umiddelbare tolkning av den er viktig. Dette vil både gjøre oss til bedre menneskekjennere, hjelpe oss både å forklare og forutsi oppførsel bedre, og skape bedre forhold i våre liv.