Vi møter alle på dem. Hindringer. Veisperringene som står mellom oss og det vi ønsker å oppnå. Noen ganger små og irriterende, andre ganger gigantiske og tilsynelatende uoverkommelige.

Og mens vi sliter med alle disse, ser vi på de irriterende folkene rundt oss. Du vet hvem jeg mener. De som ser ut til å aldri støte på noen hindringer. De som alltid ser ut til å håndtere alt på strak arm. De som ting bare ordner seg for, nesten uansett hva de gjør.

Så hva er forskjellen mellom oss og dem? Er de bare født heldige? Med sølvskje i munnen og gullhår der sola sjeldent skinner?

Eller finnes det kanskje en mer fornuftig forklaring på det hele?

Flaks er ikke flaks.

Den romerske filosofen Seneca, sa at “flaks er det som skjer når forberedelser møter muligheter.” Og dette er kanskje en av de beste forklaringene på hvorfor enkelte mennesker aldri ser ut til å støte på betydelige hindringer. Eller hvorfor ting bare ser ut til å ordne seg for noen. Hvorfor noen “alltid” er så heldige.

For det er nemlig ingenting i forskningens verden som bekrefter at enkelte mennesker er naturlig mer heldig enn andre. Men det er mye forskning som viser oss at enkelte mennesker har en helt annen holdning til hindringer enn andre. Og det utgjør en stor forskjell i hvor mye “flaks” de har.

Mens enkelte mennesker ser hindringer og problemer som noe som ødelegger for dem, har nemlig “de heldige” ofte en helt annen holning:

Når en av “de heldige” møter på en hindring, ser de en mulighet. De ser en mulighet til å lære mer. Til å overkomme noe nytt. Til å skaffe seg erfaring, kunnskap eller innsikt som kan hjelpe dem å løse oppgaven enda bedre.

Og jo flere ganger dette skjer med dem, jo mer erfaring har de å bygge på når de skal løse neste hindring.

Hvordan ser dette ut i praksis?

De fleste hindringer vi møter på, oppstår når vi får ny informasjon som gjør det vanskeligere å oppnå det vi ønsker. Kanskje lærer vi at drømmeferien kostet mer penger enn forventet, og nå har vi ikke råd lenger. Kanskje bryter bilen vår ned dagen før vi skulle kjøre på roadtrip med venner. Kanskje finner vi ut at sjefen vi har smisket med de siste månedene ikke er den som bestemmer om vi får lønnsforhøyelsen vår, likevel.

For mange leder dette til frustrasjon, sinne og skuffelse. Eller i verste grad at de gir opp det de var ute etter. Men for “de heldige” skaper dette ofte en helt annen reaksjon:

“Åj! Okei. Interessant løser jeg dette, da?”

Dette var ordene en av mine “heldigste” venner ga meg, når jeg spurte hva han tenkte når han møtte på en hindring. Og ordene beskriver helt perfekt holdningen til “de heldige”.

For når vi ser på en hindring som en interessant problemstilling. Som noe vi kan løse. Da endrer mye seg.

I noen tilfeller handler det bare om å finne en måte å overkomme hindringen på. I andre tilfeller kan det inkludere at vi må justere målet vårt. Men i alle tilfeller leder dette til at vi lærer. At vi utvikler vår forståelse. Får mer erfaring. Og det er dette som vil hjelpe oss i fremtiden.

For neste gang vi støter på en lignende hindring, så er vi forberedt. Og selv med vårt nåværende mål har vi en langt større sannsynlighet for å lykkes dersom vi ikke ser på hindringer som nederlag men som muligheter til å utvikle oss.

“De heldige” er de som har hatt denne holdningen lenge nok til at de enten A) sjelden støter på hindringer som de ikke har løst før, og/eller B) sjelden støter på hindringer de ikke har tro på at de kan løse.

Lang erfaring med å overkomme hindringer, og å bruke det vi lærer fra dem til vår fordel i fremtiden, skaper nemlig en tro på at vi kan håndtere nesten enhver hindring som kommer vår vei. I stedet for frustrasjon, sinne og skuffelse opplever vi nysgjerrighet, pågangsmot og til og med motivasjon.

“Alt ordner seg jo alltid bare for deg!” Vil vi begynne å høre etter hvert. Og vi vil trekke på smilebåndet av kommentaren, for vi vet at det ikke er sant – men vi vet også at det ser slik ut for de som ikke har denne holdningen.

Så hvordan kommer vi dit?

For at dette skal bli vår automatiske holdning til hindringer og problemer, må vi rett og slett bare trene. Vi må minne oss selv på det neste gang vi møter på en hindring. Vi må huske på at selv om dette kanskje setter oss tilbake et steg akkurat nå, så vil det ofte hjelpe oss på lang sikt. Og det vil øke vår tro på oss selv.

Det er selvsagt lov til å bli irritert eller skuffet når dette skjer. Men vi må ikke la fokuset vårt ligge på hva vi har tapt. Vi må rette blikket på hva dette kan hjelpe oss å oppnå. Nå, eller i fremtiden.