“Jeg innså at jeg ikke trengte å ta disse tankene mine seriøst,” sa den internasjonelt bestselgende forfatteren og coachen Michael Neill i et videointervju jeg gjorde med han for nettsiden BringSpark.com. Han snakket om hvordan han hadde brutt ut av depresjoner og selvmordstanker, ikke ved å kvitte seg med tankene han hadde – men ved å slutte å tro at de var sanne.

Denne metoden støttes av førsteamanuensis Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU. Sammen med sine kolleger gjorde han nylig et forskningsprosjekt på depresjoner. Behandlingen de testet kalles på fagspråket metakognitiv terapi, som handler om hvordan man minsker grublingsprosessen.

Resultatene de fikk, var langt bedre enn det den tradisjonelle terapien som brukes i Norge i dag presterte. 80% av deres deltakere lyktes med behandlingen, og svært mange færre fikk tilbakefall enn det som er vanlig.

Ideen bak både Michael Neill og Roger Hagens tilnærming, handler om ett enkelt prinsipp:
Du kan ikke styre hva du tenker, men du kan styre hva du tenker om det du tenker.

Metakognisjon, å tenke på at vi tenker, er noe vi mennesker er dyktige på. Problemet er at i stedet for å bruke denne ferdigheten produktivt, faller vi i en veldig normal, men farlig, felle: Vi tror at fordi vi tenker noe negativt, så må det være sant. Eller for å si det på en annen måte: Vi tenker at det negative vi tenker er sant, bare fordi vi tenker det.

Gjennom hele livet har vi blitt fortalt at det ikke finnes røyk uten ild. Men i dette tilfellet stemmer ikke ordtaket i det hele tatt. Det trenger ikke å være en ekte grunn til at vi er lei oss, sinte, frustrerte, oppgitte eller bekymret. Mange, kanskje til og med de fleste, av våre emosjonelle opplevelser kommer fra illusjoner eller oppdiktede tanker.

Høres dette tvilsomt ut? La oss ta noen eksempler, for å være sikker på at du skjønner hva jeg mener. La oss starte med noe som er enkelt å være enig i:

Hvor ofte har du latt humøret ditt bli påvirket av en film? Ganske ofte, vil jeg tro? Vil du ikke være enig i at dersom du ler eller gråter på grunn av en film eller tv-serie, så kommer disse emosjonelle opplevelsene fra en illusjon? Det du ser er ord skrevet av forfattere, sagt av skuespillere, filmet av kameramenn og sendt inn i ditt hode via lys fra skjermen du ser på. Det som skjer er oppdiktet og din tolkning av det du ser tar kun plass i ditt eget hode. Alt du opplever er basert på tanker, og ikke virkeligheten.

La oss gå litt dypere.

Hvor mange ganger i løpet av ditt liv har du reagert negativt på noe som senere viste seg å være en misforståelse? Kanskje trodde du at noen sa noe ufint til deg, så du ble sint, bare for å oppdage at det ikke var det de sa i det hele tatt. Kanskje ble du lei deg eller sjalu, fordi du trodde at noen hadde gjort noe, men så viste det seg at det var bare noe du hadde diktet opp. Kanskje var du bekymret for noe du trodde kom til å skje, som aldri skjedde.

Alle disse eksemplene, og flere, er situasjoner hvor du tenker noe som ikke er sant, som ikke er ekte. Men likevel skaper disse tankene negative følelser i deg. Alle disse situasjonene er falske og oppdiktede. Men likevel oppleves de som ekte for oss i øyeblikket. De oppleves som ekte fordi vi tar disse tankene seriøse, fordi vi tror at de er ekte, i det øyeblikket vi har dem.

Og det verste av alt er at selv etter vi oppdager at de ikke er ekte – så kan de ende opp med å henge igjen og bli noe vi grubler oss ned i kjelleren med!

For hvem blant oss har vel ikke innsett at det var dumt å bli sint/frustrert/sjalu/lei seg for noe – men fortsatt å være det likevel?

Hvem blant oss har vel ikke hatt en negativ tanke om oss selv, som ikke går bort uansett hvor mye bevis vi får for at vi tar feil?

Hvem blant oss har vel ikke analysert ting til døde – selv om vi visste at det ikke var noen som helst grunn til å fortsette å tenke på det?

Dette er tankefeller vi mennesker faller i ofte. Og psykologien har lenge visst at det er svært vanskelig for de fleste av oss å bare slutte å tenke på noe. Men, som Roger Hagen og hans forskerteam ved NTNU har bevist, vi kan til en viss grad styre hva vi tenker om det vi tenker. Vi kan lære oss å gi faen i tankene våre.

Når vi, som Michael Neill, slutter å ta disse negative og bekymringsfulle tankene seriøse – så slutter de også å påvirke våre følelser i nevneverdig grad.

Neill, som slet med suicidale tanker, innså at selv om han hadde en tanke om å hoppe ut et vindu, så trengte han ikke å bekymre seg over at tanken var ekte. Han trengte ikke å være redd for at han faktisk kom til å gjøre det. Han visste at det var en tanke hans egen hjerne diktet opp ut av ingenting. Det var bare en tanke, og en tanke i seg selv har ikke mer makt enn den makten du gir den.

“Du er ikke dine tanker,” heter det “du er den som lytter til dine tanker.”

Du har titusenvis av tanker hver dag. Den ene tanken latterligere og mer oppdiktet enn den andre. Og akkurat nå går sannsynligvis din metakognisjon – dine tanker om dine tanker – på autopilot. Den velger hvilke av disse titusenvis av tankene den skal ta seriøst mer av gammel vane enn noe som helst annet.

Forskningen fra NTNU, erfaringene til Michael Neill, og forståelsen til hundretusenvis av mennesker rundt om i verden som har erfaring med dette viser oss en ting:

Du kan innse at dine tanker bare er tanker og ikke nødvendigvis er ekte, og lettere begynne å bryte ut av bekymring og negative følelser. Innse at du ikke trenger å ta dine negative tanker seriøse. Innse at du ikke trenger å handle i frykt, sinne eller depresjon. Innse at selv om du tenker noe, så betyr det ikke at det ligger noen sannhet bak det.

Og så snart du begynner å gjøre dette, vil din tendens til å bekymre deg eller bringe deg selv inn i negative humør minske drastisk.

La oss gjøre ett siste lite eksperiment: Se for deg at det står en svær, hårete edderkopp på skulderen din – klar til å bite inn i den myke nakken din.

Fikk du en ubehagelig følelse av det mentale bildet? Løp du hylende ut av rommet?

Innså du at det var en oppdiktet tanke og bestemte deg for å ikke ta den seriøst?