“Når du slutter å lære, begynner du å dø.” – Albert Einstein.

De fremste tenkerne i verden har alltid vært enig: Læring er en av de viktigste disiplinene vi kan praktisere – livet ut.

Og både psykologien, biologien og det medisinske felt støtter dette. Det finnes en enorm rekke studier som viser at livslang læring kan være med på å redusere sannsynligheten for demens og alzheimers. Det er også mange studier som tyder på at mennesker som har brukt hele livet sitt på å lære nye ting har bedre helse, mer energi og en mer velfungerende hjerne senere i livet. Livslang læring øker nemlig vår livskvalitet betraktelig, spesielt i dagens samfunn som er under en så enormt rask utvikling.

Enten det handler om å bare holde følge med utviklingen av dagligdags teknologi, eller øke våre kunnskaper og ferdigheter på nye felt, så er det ikke til å nekte for at jo eldre vi blir jo sjeldnere gjør vi det.

Med dette i tankene burde vi alle være motiverte til å lære nye ting jevnlig. Og det krever også så lite av oss, om vi bare tenker på det. For hvor godt føles det ikke når vi mestrer noe nytt? Når vi har utviklet en ny ferdighet eller forståelse, eller når vi kan hjelpe andre med det vi har lært oss?

Enten du er skoleelev eller pensjonist, er det én ting som er veldig verdifullt å lære seg. Nemlig hvordan man best og enklest kan lære nye ting!

Bettys Hjerne.

Forskere ved Vanderbilt og Stanford universitet skapte en animert datafigur som de kalte Bettys Hjerne for å hjelpe ungdomsskoleelever lære bedre. Bettys Hjerne var programmert til å lagre og gjenskape informasjonen hun ble gitt, samt bruke den for å løse enkle oppgaver. (Se Bettys Hjerne sin wikipediaside dersom du vil ha mer tekniske detaljer på hvordan Bettys Hjerne fungerer).

Siden Bettys Hjerne ble skapt for mange år siden har en rekke eksperimenter og studier blitt utført for å se på effekten hun har hatt på elevenes læring. Og resultatene er tydelige.

Elevene brukte betraktelig mer tid på å jobbe med skolearbeidet sitt, og lærte stoffet mye grundigere, når de forberedte seg på å undervise Betty. Elevene følte mestring og stolthet når Betty lyktes i å bruke stoffet på riktig måte, og skuffelse når de ikke klarte å lære henne det hun trengte for å lykkes. Dette økte deres indre motivasjon og ønske om å forstå stoffet bedre, slik at de kunne føre kunnskapen videre til Betty.

Hva kan vi ta med oss fra dette?

Bettys Hjerne er bare ett av mange eksempler på det faktum at å skulle undervise i et tema gjør at vi lærer temaet bedre. For å kunne forklare noe på en forståelig måte til andre må vi ha detaljert kunnskap om det selv. Og dersom vi vet at vi skal undervise i noe vi holder på å lære oss, vil vårt indre driv for å lykkes og føle oss bra med vår prestasjon ofte fungere som en langt sterkere motivator enn noe annet.

Dette er noe mange høytpresterende mennesker bruker aktivt for å øke sin egen forståelse og kunnskap. De omgir seg med mennesker de kan diskutere ny kunnskap med. De oppretter diskusjons- og suksessgrupper som møtes jevnlig for å dele med hverandre hva de har lært og opplved siden sist. De sørger for å bli utfordret på sin kunnskap av mennesker rundt seg. Og de tar andre under sin vinge for å lære bort det de allerede føler at de mestrer.

For den gjennomsnittlige nordmann er det likevel ikke nødvendig å gjøre en så stor sak ut av det. Men dersom du allierer deg med en venn eller to som er der for at du skal dele med dem det du lærer deg, så vil læringen din både gå raskere, være mer langvarig – og til og med også bli mye morsommere.

Så, hva er den neste tingen du skal lære deg?