Har du noen gang gått fra stua til kjøkkenet for å hente noe, men med en gang du kom inn på kjøkkenet glemte du hva? Så du går tilbake til stua og setter deg ned. Og med en gang rumpa treffer sofaen og du ser ned på stuebordet, så husker du plutselig hva det var?

Har du noen gang lest til en prøve eller eksamen som student? Kanskje har du sittet på lesesalen eller soverommet kveld etter kveld og drukket den ene koppen kaffe etter den andre for å holde deg våken og fokusert. Så kommer du på eksamenen, det er morgen, du har en flaske brus og litt sjokolade med deg. Og du husker ingenting?

Hjernen vår er den ultimate organiseringsmaskinen. Men så flink som den er til å prosessere ting, så er den ikke veldig flink til å skille fra hverandre de tingene den prosesserer samtidig – selv om de kanskje ikke er relatert til hverandre.

Hva betyr dette, litt enklere sagt? Og hvordan kan vi bruke det til vår fordel?

Kontekstbasert læring og hukommelse.

I eksempelet over, hvor du sitter i stua og kommer på noe du vil ha fra kjøkkenet, “programmerer” hjernen din minnet om både ideen du har og stedet du har den på inn i de samme nevronene. Når du så er på kjøkkenet og forsøker å huske på ideen du hadde i stua, kan dette bli en utfordring. For ideen (ifølge din hjerne) hører til på stua, og har ingenting på kjøkkenet å gjøre!

Dette er kontekstbasert hukommelse og læring.

Hjernen vår har nemlig ofte en tendens til å huske ting bedre der vi lærte de tingene. Det vi har lært eller tenkt har blitt knyttet til stedet vi lærte eller tenkte det. Å huske noe på et annet sted, øker arbeidet hjernen din må gjøre for å bringe frem minnet. Dette, naturligvis, gjør det mer sannsynlig at vi vil glemme det vi prøver å huske.

Så hvordan kan vi bruke dette til vår fordel?

Vel, vi ha et par alternativer:

Det aller beste er dersom vi kan lære det vi trenger å lære der vi aller mest trenger å huske det. Studenter som kan lese til en eksamen i det samme rommet som de kommer til å ha eksamenen, vil ha en fordel over de som ikke kan det.

Men selvsagt er ikke dette alltid en mulighet. Og i slike tilfeller, eller når det vi skal huske på er noe som er relevant på flere ulike steder, har vi to triks til vi kan bruke:

1. Visualiser at du bruker kunnskapen der du trenger å bruke den mens du lærer den.
2. Repeter kunnskapen på flere ulike steder, for å skille det du lærer fra stedet du har lært det.

Ved å kombinere disse to triksene vil du ikke bare minimere den potensielt negative effekten av kontekstbasert læring, men du vil også øke læringseffekten din.

Tilstandsbasert læring og hukommelse.

Det andre eksempelet i starten av denne artikkelen peker til tilstandsbasert læring. For det er ikke bare omgivelsene dine som kan kobles opp mot det du ønsker å huske, men også tilstanden du er i. Dersom du for eksempel er overkaffinert mens du lærer noe, og helt uten koffein når du skal bruke kunnskapen, kan det bli vanskeligere å huske den.

Rådene for å håndtere dette best mulig er veldig likt kontektsbasert læring:

1. Gjør ditt beste for å være i samme tilstand (både humør, og eventuelle stiumlanter som kaffe og sukker) når du trenger å huske noe som du var når du lærte, opplevde eller kom på det.
2. Lær deg den samme tingen i flere ulike humør og tilstander for å skille kunnskapen fra din interne tilstand.

Når vi ikke vet at disse faktorene spiller en rolle i vår hukommelse kan de veldig lett ha en negativ effekt. Men nå som du er klar over at disse fenomenene eksisterer, og hvordan du best kan bruke dem til din fordel, kan du øke din hukommelse og læringshastighet. Alt det krever er noen bevisste tanker, og enkel planlegging.

Vil du ha flere tips på hvordan du kan lære best, raskest og enklest mulig? Skaff deg min bok “Studentkoden” her, som du kan prøve gratis i hele to uker før du betaler for den (eller sender den tilbake;).

Lykke til!