Sett grenser for å få bedre forhold

For noen år siden var jeg på besøk hos min venninne Tone.  Mens vi snakket sammen så jeg hennes 1 år gamle guttunge, Leo, krype bort mot Tven. Han reiste seg opp og støttet seg på TV-bordet. Han så bort på moren som satt med ryggen til. Og saakte begynte han å løfte hånden sin opp mot skjermen.

Det var tydelig på ansiktet til guttungen at han var spent på hva som kom til å skje. Det var jeg også, så jeg sa ingenting. Men ansiktsuttrykket mitt må ha avslørt noe, for Tone snudde seg, så på Leo og sa “nei, Leo.” Guttungen trakk hånden til seg sakte. Helt til Tone snudde seg mot meg igjen. På nytt begynte hånda å bevege seg mot Tven. På nytt klarte jeg ikke å holde maska.

“Nei, Leo.” Sa Tone med et bestemt tonefall. Når han ikke ga seg gikk hun bort og flyttet han unna skjermen, og Leo ga endelig opp.

“Han gir seg ikke, “ sukket Tone, “han vet at han ikke får lov å ta på Tven. Men han prøver hver dag.”

Det ligger i vår natur som mennesker å teste grenser. Det er en av tingene som driver oss frem, som leder til nye oppdagelser, nye oppfinnelser og en ny verden. Vårt medfødte behov for å teste grensene rundt oss leder til mye bra. Men det kan også lede oss inn i problemer, dersom vi ikke følger med.

For enten vi er klare over det eller ikke, så har vi også en tendens til å teste grenser i våre forhold til andre. Og det er når vi slipper unna med å krysse disse grensene at våre forhold lider.

I vennskap, romantikk eller det profesjonelle – når noen lar oss krysse grensene deres igjen og igjen, så mister vi noe av vår respekt for dem. De som ikke er tydelige på hvor deres grenser går, og sier ifra dersom deres grenser blir krysset, oppfattes som svake av oss andre. Dette er, for de fleste, ikke en bevisst tanke, men snarere en instinktiv konklusjon gjort av vår underbevissthet.

I romantiske forhold brukes gjerne betegnelser som “pisket” eller “tøffel” om menn som lar sin partner krysse deres grenser. Kvinner, på sin side, anses ofte som usikre, tafatte eller “grå mus” om de gjør det samme.

Det er derfor utrolig viktig at vi både vet hvor våre grenser går, og at vi håndhever dem når de blir utfordret av andre. Så la oss ta en titt på hvordan vi finner våre grenser, og hvordan vi hindrer andre i å krysse dem.

 

Finn dine grenser.

Hva er greit for deg? Og hva er ikke greit?

Det er egentlig det eneste du trenger å finne ut av for å finne dine grenser. Grensene dine vil være ulike med ulike mennesker, til ulik tidspunkt og i ulike forhold. Det er derfor viktig at du tenker over dem hver gang et forhold utvikler seg eller endrer seg.

Dessverre er det mange som bare antar at de samme grensene gjelder for alle i alle situasjoner. De tar seg ikke tid til å tenke over og være tydelig på hva som egentlig er deres personlige grenser. La oss ta et eksempel som jeg ofte møter på med klienter som har kommet til meg for å få hjelp til å utvikle eller forbedre sitt romantiske forhold.

Per og Pia har vært kjærester en stund. De er veldig glade i hverandre, og begge to ønsker en lang fremtid sammen. Men de merker at de ofte krangler om små, ubetydelige ting. Kranglene ser ut til å komme fra ingen steds, og blåser seg ofte opp til å bli langt større enn det uenigheten tilsier at de burde være.

“Si meg,” spør jeg dem, “har dere snakket om hva grensene for deres forhold er?”
“Hva mener du?”
“Vel, la oss se bort fra det vi anser som vanlig folkeskikk, og anta at dere vet hvordan man skal oppføre seg generelt sett. Ved siden av dette, har dere snakket om hvilke behov dere har for å trives i forholdet? Har dere snakket om hvilke grenser dere har, med tanke på hva dere er komfortable med at den andre gjør eller ikke gjør? Har dere definert vage samlebegreper for dere selv?”
“Neei.. Kan du gi et eksempel?”
“Absolutt. Hva er utroskap for dere?”

Jeg har stilt utallige par dette spørsmålet, og når jeg ber partene om å svare helt uavhengig av hverandre er svarene ofte vidt forskjellige. Mens Per kanskje definerer utroskap som kyssing eller sex med andre, kan det være at Pia sin definisjon er basert mer på emosjonelt utroskap.

Per og Pia har ikke snakket om hva deres grenser for utroskap er. Og har de ikke snakket om noe så viktig, så er sannsynligheten god for at de ikke har snakket om de mer hverdagslige tingene heller.

Hvordan er det greit at din partner, dine venner, eller dine kolleger ber deg om en tjeneste? Hva er dine grenser for bruk eller lån av dine ting? Hva med forventninger til hvordan vi snakker til hverandre? Hvor mye vi inkluderer hverandre i ting som skjer utenfor forholdet? Og hvilke forventninger har du til hva de vil stille opp for deg med? Hvilke forventninger kan de ha til deg?

Det er tusen ting å tenke på, og for mange kan det virke litt overveldende. Men alt du trenger å gjøre er å bli bevisst på hvor dine grenser går på de aller viktigste eller vanligste tingene i dine forhold. Når du har svaret på dette er neste steg å ha en samtale med din(e) kjære om dette, og også oppfordre dem til å fortelle deg hvor deres grenser går.

Når vi vet hverandres grenser vil vi ikke bare redusere sannsynligheten for krangler og skape et mer solid forhold. Men vi vil også etablere oss som en sterkere og mer tydelig person som står for den vi er.

Men uansett hvor tydelig vi har vært på våre grenser, kommer andre alltid til å teste dem. Det er en del av vår menneskelige natur. Så hvordan håndterer vi det?

 

Håndhevelse av dine grenser.

Det første vi må huske på, er at i de aller fleste tilfeller så tester ikke den andre våre grenser for å være slem. I svært mange tilfeller er ikke den andre en gang bevisst på at de gjør det de gjør. Og når de er bevisste på det, så vil er det ofte et forsøk på å få bekreftet at du er den sterke personen de ser deg som.

Så på samme måte som Tone ikke ble sinna på Leo for å teste grensene han hadde fått, så må ikke vi fly av skaftet når vi skal håndheve våre grenser.

Men vi må være tydelig. Det må ikke være noen tvil om at vi ikke vil godta at vår grense blir krysset.

Den beste måten å håndtere noen som krysser våre grenser på er å starte med ordet “nei” eller “stopp”. Når vi så har den andres oppmerksomhet, så gjør vi den andre oppmerksom på at de er i ferd med å krysse en av våre grenser, og forklarer hvorfor vi ønsker at de skal stoppe.

“Men vennen, du husker vel kanskje at dette er noe jeg ikke gjør/liker/godtar?” Er et mye bedre svar enn: “Jeg har jo sagt tusen ganger at jeg ikke liker dette, slutt!!”

Vi ønsker å minne den andre på vår grense, og invitere eventuelle spørsmål eller forespørsler rundt det. Vi ønsker ikke å kjefte, forsøke å gi skyldfølelse eller være nedlatende. Det inviterer bare til en eskalasjon av krangelen.

Vi ønsker å være tydelig, men ikke sint. Spesifikk, men ikke hengt opp i detaljer. Og viktigst av alt: Konsekvent.

Om vi lar noen krysse våre grenser én gang så kommer de til å fortsette å krysse dem igjen og igjen. Vi må derfor være konsekvente i håndhevelsen av våre grenser. Men, det finnes unntak til alle regler:

Dersom noen ber deg om å gjøre noe som du vanligvis ikke ville gjort, som en tjeneste til dem, kan det vurderes. Om det de ber om ikke går imot din etikk, moral eller samvittighet. Dersom det er noe du kan gjøre men vanligvis foretrekker å ikke gjøre. Da kan vi velge å si ja. Men også her må vi være tydelig på at dette er noe vi gjør for dem, som en engangshendelse, og ikke noe de kan forvente at er greit i fremtiden.

Forvirrende? Her er et veldig enkelt (og kanskje til og med noe barnslig;) eksempel:

Min kjære her i Las Vegas  og jeg liker å kle oss ut til temafester, Halloween og lignende. Og mens hun elsker ideen om å ha meg i bånd (som en zombie til hennes Michonne ala Walking Dead, en dalmatiner til hennes Cruella De Vil, etc), passer det svært dårlig til min mer dominante personlighet å gå i noens bånd. Hun kjenner godt til mine grenser rundt å la andre “styre” meg, eller fortelle meg hva jeg skal gjøre. Men siden et kostyme som dette ikke er noe jeg har noen moralske/samvittighetskvaler rundt, men bare noe jeg ikke synes ville vært spesielt morsomt, er det noe jeg kunne gjort for henne. Men hun måtte spurt om det, som en tjeneste til henne, og satt pris på at dette var en enkelthendelse.

Hadde hun derimot forsøkt å, for eksempel, fortelle meg hvem jeg kunne og ikke kunne tilbringe min tid med, hadde saken vært noe annet. Dette er et langt større forsøk på å styre meg/fortelle meg hva jeg kan gjøre, det går mot mine verdier, og det er ikke noe jeg ville godtatt.

Du ser forskjellen?

 

Enkelt oppsummert.

Å vite hvor dine grenser går, dele dem med menneskene i ditt liv, og håndheve dem når de blir utfordret er viktig. Mennesker som ikke gjør dette på konsekvent basis ses ofte av andre som push-overs og som svake. Dette går ut over våre forhold, vår sosiale stilling og også vår egen selvtillit.

Når vi håndhever våre personlige grenser, derimot, viser vi oss som en tydelig og sterk person. Å ikke la andre krysse dine grenser aktiverer underbevisst respekt og en følelse av trygghet rundt deg. Romantiske forhold blir mer solide og opplever et nytt nivå av gjensidig tillit, og også vennskapelige og profesjonelle forhold vokser.

Så vit hvem du er og vis hvem du er, så vil du oppnå bedre og bedre forhold med andre.

Torkel
Torkel Guttormsen er lektor i psykologi, med en mastergrad i pedagogikk. Han har jobbet som coach og foredragsholder siden 2009, skrevet hundrevis av artikler for nettsteder, aviser og magasiner, og publisert flere bøker. Torkel bor for tiden i Las Vegas, og savner freia melkesjokolade med smørbukk.
http://www.genuine-connections.com

4 thoughts on “Sett grenser for å få bedre forhold

Legg igjen en kommentar

Top